Gamle spøkelser og andre svin på skogen

I går traff jeg en jeg ikke har sett på en 6-7 år. Og det var jo veldig hyggelig. Og enda hyggeligere ble det da plutselig en felles venn som jeg ikke har sett på 9-10 år dukket opp ut av det blå. Det ble klemmer og øl og utveksling av sladder. Og da dukker jo selvfølgelig alle disse gamle og halvglemte spøkelsene opp. Man børster støv av sitt tidligere liv samtidig som man i stillhet gjør opp status. Unger eller ikke unger, jobb eller ikke jobb... Har du et morsommer liv? Men så var det disse spøkelsene da. Uhu, uhu, husker du meg mumles det ifra krokene. Jeg fikk jo igrunn et god smakebit da Facebook ramlet ned i fanget mitt som en liten skatt for oss som er så fryktelig nysgjerrige og sosiale light - vi vil så gjerne sosialsiere med alle, og dele av vårt liv, og allerhelst vite hva alle andre bedriver til en hver tid, men det skal helst skje ifra sofa kroken. Men lokkes det igjen med sosial samling med mimring og gode minner så tar jeg spøkelsene under armen og kommer jeg.