Jeg har alltid hatt enorm glede av å gå på jobb, og når den gleden ble tatt bort og det for første gang i mitt liv føltes som et bedre alternativ og IKKE jobbe enn å jobbe, ja da ble hele mitt livssyn rystet.
"Men alt er godt for noe!" sier jeg for å slenge på enda et visdomsord. For langsomt går det opp for meg at dette er okay, ikke bare okay - men faktisk en liten bit hverdagslykke. Gode gamle Tom Waits på stereon, kaffe i koppen, fyr på peisen og bunker med vakre stoffer som jeg er så heldig å få jobbe med her hjemme ved kjøkkenbordet. Også har jeg en mengde gode, fantastiske venner der ute som sier de faktisk vil ha tingene jeg lager også.
Så i går kveld da jeg skulle legge meg merket jeg at det litt hektiske forbrede til i morgen stresset var borte for min del. For vi kan sove en hel time lenger! Og Vyom må ikke gå på SFO eller AKS eller hva det nå heter før skoletid. Og Miro har tid til å leke og må ikke spise ferdig frokosten på vei ned trappa fordi vi har så dårlig tid.
- Og så skjønte jeg plutselig at jeg likte dette - ikke bare likte, men elsket det! De langsomme små gleder ved å jobbe fra kjøkkenbordet hjemme. Men er det mulig? Raske regnestykker som inkluderer huslån, faste utfgifter og tidligere lønnslipper indikerer at det er ikke veldig sannsynlig. At jeg kan klare det ved å bare sy alene er aldeles umulig. Men jeg kan jo andre ting også....? Kan the Yooniverse Design studio bli en realitet?
The Yooniverse Design studio
Bags, things & architecture - kom å kjøp!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar