Sameiet Normannsgata 38 er en bitteliten del av paradis. Hvertfall for en sliten småbarnsmamma hvor det største behov etter endt arbeidsdag og henting i barnehage er og få sitte stille på trappa i sola med en kaffekopp og en prat. Og her har vi akkurat nok barn i et bredt nok alders spenn så både bølle Miro på 3 og sosiale surrehue Vyom på 6 1/2 har noen og leke med mens mamma gjør akkurat det. Og ikke minst nok av hyggelige naboer for sosiale mamma og skravle med mens kaffekoppen inntas i felles bakhage. Bakhagen er lukket så de små ikke kan rømme, og gjerdet akkurat passe lavt nok til at de store kan klatre over til nabo borettslaget hvor det finnes enda fler lekekamerater og ta av.
Jeg vil ikke bytte med enebolig og egen hage om jeg fikk det gratis. Og jeg kjenner at det er så kjempe sant. Eget rekkehus og kollektivt samvær i felles bakhage er det beste som har hendt oss siden vi landet i Oslo for snart 5 år siden. Hurra for det!
